Interiør - velkommen hjem til oss!

Som sagt før, er det en grunn til at jeg ikke skriver noe om interiør i denne bloggen. Fordi jeg simpelthen ikke har peiling. Jeg eier ikke estetisk sans, og jeg er klønete og rotete. Altså, vi har etterhvert malt våre mørke panelvegger hvite, men vi har en LAAANG vei å gå før hjemmet vårt vil ta seg ut for særlig andre enn oss sjøl.

Her er noen tilfeldige eksempler. Lesere bør merke seg at dette ikke er manipulerte bilder - this is reality!

Vinduskarm i stue med to lekre premier fra fotballcup. (Hvorfor lages det kun sånne premier? Skjønner de ikke at en familie med flere aktive barn etterhvert vil få veldig mye av sånt? Hva med en premie som kan spises? Eller noe som inneholder helium så vi får hatt litt gøy med premiene før vi kunne kaste dem? Hva med en premie som absorberer seg selv etter ei uke eller to?)

Bokhylle med plasthodeskaller, kortstokk og klesklype. Og der var visst Swiss Army Knifen til han far - spidda gjennom den ene hodeskallen. Enten er det mannen i huset som driver med vodoo etter jeg har lagt meg om kveldene, eller så er det en av gutta som har fått utløp for sin kreativitet. Håper og tror på det siste.

Akkurat her må jeg gripe inn sjøl med en kommentar - det er IKKE vi voksne som synes det er trivelig å pynte med hodeskaller, altså. De småfrekke skallene var det gutta som valgte seg ut før Halloween. Hodeskaller og gresskarbriller. Merkelige barn. Skjønner ikke hvor de har det fra.

To unike matchende barnestoler med blå fleecejakke og Remapose med korpsuniform. Sunn plante, mobilladere og dvd-er i bakgrunnen. Legger merke til at vi har kvalitetsfilmene Bakugan 1 og 2. De må jeg sannelig få satt meg ned og sett på en dag.

Du spør deg sikkert "Hvorfor rydder du ikke?" Jo, jeg gjør det. Så i morra er det kanskje en rød fleecegenser og en Kiwipose der istedet. Eller en fotball. Eller en skistav.

Beveger oss videre til toalettet: Servant i lys pastell fra åttitallet, med matchende armatur. Såpe fra First Price. Og en litt mer artig barnesåpe. Men den var visst tom, oppdaga jeg nå. Og så står det en nydelig rosa flaske der med tittelen Rosewater og cinnamon. Som mora mi har satt fram, for å pynte litt, liksom. Men mamma, det er ikke såpe. Det er "body gel". Eller kroppsgele,som vi sier på godt norsk. Fjerner jeg flaska? Nei. Og morer meg veldig når gjester kommer ut med klissete og roseduftende hender.

Og slik kunne jeg fortsette, men regner med dere har skjønt tegninga, for å si det sånn. Ha en fortreffelig fredag!

Fristelser

Jeg bare MÅ dele noen fristelser med dere - jeg oppdager stadig talentfulle folk som selger de lekreste saker, og vil herved at flere enn meg skal få lide de samme kvalene som meg når jeg sitter og skjelver av kjøpelyst foran skjermen.

Jeg har tidligeren nevnt mitt idol Barbro, som jo lager alt. Så har du Randi, som lager de lekreste smykker og glassengler, som rødvinsengelen på bildet her. Og sjekk kjolene til EllenSand og hannemade. Sjekk her, her og her! Og hundrevis av sider til, men de orker jeg ikke å linke til akkurat nå. Men det er jo bare å klikke dere videre fra disse sidene, så er dere i gang...

Det er jo masse flott i scrappeverdenen også, men det ville være litt rart om jeg sende mail til f.eks lula og spurte hva hun skulle ha for den layouten av seg selv? Eller om Ellens kule familieside var til salgs? Kanskje en av Toruns artige guttesider skulle havne under juletreet vårt i år? Eller om jeg skulle spurt om Kristin var interessert i å selge meg et valthorn?

Nei, da er det lettere med disse søm- og smykkedamene. Det er liksom bare å bestille. Dessverre. Og nei, jeg ønsker meg IKKE flere julegavetips. Ha en handleglad dag! Hilsen Luksusfellen.

Svin. Og et par layouts.

Svinevaksine gikk helt greit i går, men har jo oppdaga ulempen med massevaksinering. Det første som møter oss når vi kommer inn i lokalet, er noen vanvittige skrik. Når et barn hyler som en gris før vaksina er satt, så hjelper det lite med skjermbrettene som er satt opp. Barnet hylte og hylte, og jeg tenkte at enten får de se til å sette den fordømte sprøyta, eller så fikk de la ungen slippe. Jo mer de godsnakka med ungen, jo mer hylte ho. Og alle de ca 250 ungene som satt og venta på at det skulle bli deres tur, ble jo ikke så veldig oppløfta av de slakterhushylene. Men det skrikende barnet overlevde, og det gjorde gutta mine også. Selv far i huset fikk ta, siden vi har et barn under 6 måneder i huset. Gutta hadde nok litt smerter i armen i går kveld, men jeg la merke til at spillkonsoller ble håndtert like flott som tidligere, og smerten vekslet nok litt fra den ene armen til den andre. Så det var nok ikke så ille.

Legger ved et par sider fra scrappeduellen inne på scrapping. Det ene er en inspirasjonsoppgave (og hvor inspirert blir man av et mørkeblått bilde med noen snøfnugg? Vel, tok utgangspunktet i snøfnuggene, og så gikk resten av seg sjøl.)

Det andre er en skisseoppgave.

Vidunderbarn. Og kalendere.

Vi foreldre synes jo selvfølgelig at vesla er et fantastisk og vidunderlig barn. Akkurat som brødrene. Men brødrene overgår faktisk oss foreldre i sin beundring av lillesøster. Klynker hun, løfter gutta henne opp. Eller de roper "GRIP INN!" hvis de selv er opptatt med noe veldig viktig. Som legobygging eller TV-spilling.

Storebror synes det er gøy å gjøre lekser med vesla på fanget, eller ha henne på ryggen mens han øver inn nok ei rockelåt. Mellombror har sett at hun kan krabbe. Og Brage har helt tydelig hørt at hun har sagt sine første ord. Det var "en gås". Så i løpet av et par måneder regner jeg med at hun både kan fugledansen og spikke sine egne leker.

Noe gutta synes er blodig urettferdig, er at lillesøster ikke skal få noen kalender nå i desember. Vi vasser i kalendere her, legokalendere, sjokoladekalendere, barne-TV-kalendere, Ponuskalendere og reklame-drit-kalendere. Jeg gidder ikke i tillegg å pakke inn 24 smokker eller bleier. Jeg strever nok med å få de produktene ut av emballasjen.
Vi har også en familiekalender, der det alltid legges en nyttig liten ting til maks 20 kroner. Noen ganger legges det lapper med opplevelser i familiekalenderen, sånn som "i dag går vi på kino" eller "i dag baker vi pepperkaker".  Men i dag ble det til at Brage fikk en liten kortstokk i kalenderen. Kunne ikke starte desember med en gladlapp der det sto "I dag skal vi ta svineinfluensavaksine, hele gjengen!" Gjerne med et smilefjes. Da har du liksom lagt lista for resten av kalendertida.

Ha en flott desemberdag, alle sammen, med eller uten kalender!

Dyret går amok. Og vinn en flott kjole!

I 1. klasse har de et kosedyr som blir med en elev hjem hver helg. Dere kjenner sikkert til konseptet. Når helga er over, skal vi skrive i ei bok om kosedyrets opplevelser. Vel, denne helga var det vår førsteklassing som endelig fikk med seg Dyret hjem. Og i går kveld satt vi oss ned for å skrive. Jeg begynner først å skrive normalt, slik som andre foreldre gjør. Altså at det var så koselig å få Dyret på besøk, vi har spist pizza, vært på svømming, skikkelig familieidyll, og så videre. Men så begynner Dyret (eller jeg...) å ta av. Den rolige adventsstunden med tenning av et lys, utvikler seg til å bli tenning av både to og flere lys, og diverse interiør. Dyret går rett og slett amok. Og må tvangslegges i vogna til lillesøster. Skriver jeg i boka. Og både Brage og jeg hikster av latter når vi leser opp alt som Dyret (liksom) har gjort. Og i denne stund sitter nok en stakkars lærer og leser opp alt det Dyret har opplevd hos oss, og jeg håper inderlig at hun skjønner at den siste delen er en smule overdrevet....

Tenning av adventslys

Dyret (jeg har endret navnet for å         

anonymisere kosedyret)                          

slapper av med en paraplydrink

Dyret (til høyre) må ligge i ro sammen med lillesøster.


Så var det kjolen. Jeg snubler over voldsomt mye i bloggverdenen. Her  har du sjansen til å vinne en herlig kjole!

Nydelig sang. Og vimpler

Min første-søndag-i-advent-gave til dere er en skjønn sang, sunget av en fyr med det artige navnet Israel Kamakawiwo'Ole. Foreldra hans lo nok godt da de fant på dette navnet til sin vesle fleskeknoke. Men sett deg tilbake og nyt sangen. Du trenger jo ikke å se på videoen, med mindre du digger lubne karer i bar overkropp. Fyren har sikkert en tresifra BMI. Eller hadde. For han har gjort som Elvis. Og våre pinnedyr. Left the building, som vi sier på Kongsberg.

Fra spøk til side - jeg synes sangen er vakker, og den har en vakker tekst. Alt ordner seg til slutt, og du må aldri gi opp!



Og så kan du jo klikke deg inn på denne siden og ønske deg noen flotte julevimpler til jul. Denne guttemammaen trekker en heldig vinner som får en valgfri vimpel før jul, så det er bare å slenge seg med!

Se hva som kom i posten!

I dag kom dette! Fra Barbro. Som jeg nå har nevnt mange ganger.. NEI, jeg er ikke i slekt med dama, jeg har heller aldri møtt henne. Men du verden for en kunstner hun er. Og akkurat nå skulle det ikke forundre meg om hun hekler et juletre mens hun broderer englelysestaker med blonder og ullfilt. Samtidig som hun syr en julestrømpe eller fem. Av gips og stoffrester.
Ha en flott helg!